Ny tur til Ny Hellesund og Olavsundet.

Etter dager med plaskregn og MYE vind (Katja?) var det fint at det ble solskinn og bare litt vind i dag. Sjøen var nesten helt flat når vi gikk fra Solta, og holdt seg nesten helt flat. Vi gikk ikke straka vegen til Olavsundet, så det ble en finfin tusletur i stille tempo. Vel framme gikk vi litt opp mot ene kanonen, men ikke helt ut. Vi manglet fjellgeiter med oss på tur, og så bare noen villsauer (luuurer jeg på om det er) Det blåste hvitt på sjøen og sprutet over skvalpeskjærene. Flott syn. Nede på kaia igjen, ventet en varm grill og det ble raskt servert pølser. Fin dag i grunnen, og god å ta med seg i minneboksen.

Utsikt mot sørlige farvann, og nederst i hjørnet kan det skimtes litt murarbeid fra krigens dager.

Litt søm og baking på en søndag.

En enkel og stripete genser til. Denne er også Meedom, str 5 år, form 1. Her klippet jeg alle delene uten sømmonn, så da ble det to cm med stoff til overs på hver side av kroppen under armene. Kuttet jo bare dette, når den ble sydd sammen, så det var ikke et stort problem. Det bød likevel til litt undring, for samme genser i str 8 år passer delene nemlig sammen.

Fargene er ikke helt riktige, for den lyseblå er egentlig turkis, og den blå halsribben er mer kongeblå.

En virkelig mandagst-skjorte. Ble t.o.m påbegynt på en mandag for lenge siden (i vår en gang)

Klippinga gikk greit, men så sydde jeg på kantebånd i halsen. Det ble for vidt og rart.

-1.spretting (på både framstykket og bakstykket)

Sydde så på den ene armen. Da hadde jeg klart å få en brett på stoffet.

-2,spretting

Så skulle jeg sy på det andre ermet. Da klarte jeg selvfølgelig å legge vrang mot rett + sy på ermet fra framsiden. Dette resulterte i...

-3.spretting.

Og ett eller annet sted underveis i prosessen har forstykket blitt veldig skjevt. Bakstykket er rett og fint etter stripene, og forstykket var rett og fint tidligere i prosessen. Nå er jeg mest glad for at den er ferdig.

Str 116 og mønsteret er fra Ottobre en gang i våres tror jeg.

Tre Ohelenehalser og tre kokalal-luer i fleece. Klippet av samme mal, men pga ulik stretch i fleecen passer bare det oransje settet. Det lilla får bli til ei dukke eller noe slik. Det rosa er også uten stretch, så jeg klippet den bare noe større, så da passet den. Så da er det blitt 180 cm mindre stoff i kjelleren. Ikke så verst det.

Andre gjørmål, denne søndagen, er å bake horn. Jeg hadde lyst på gjærbakst i dag, og heldigvis var ungene enige. Og for første gang prøver jeg kruskakli og bare rugmjøl. Blir spennende å smake. ( de ble veldig gode faktisk, selv om de så grusomt sunne ut.)

Ellers er jo dette en dag til litt ettertanke. Det er ti år siden Twin Tower ble tatt av dage, sammen med veldig mange uskyldige mennensker. Ti år hvor gode og mindre gode ting har skjedd. Siden det skjedde i USA, merker jeg at jeg er litt distansert til det hele, og tenker absolutt ikke daglig på terroren som skjedde den gang. Et bittelite og ubetydelig tankekors er at jeg husker godt denne hendelsen for ti år siden. Det er nesten litt rart, for som barn hadde jo alle de dumme tingene skjedd lenge før jeg ble født, t.o.m før mamma, og da må det jo være lenge siden??

Om fb-status og lure seg selv. (evt tankens kraft?)

I går la jeg dette som status på Fb:

Har litt for mange må-ting som stenger for å gjøre vil-ting. Kjedelig. (kommer ikke gang med vil, selv om jeg kan.

Og etter å ha latt en tid passere, svarte jeg meg selv (og andre) dette:

Så nå har jeg omgjort en vil-ting til må, og er i gang. Veldig fornøyd med egen taktikk. :D

Denne tankerekken foregikk på omtrent dette viset:

Jeg VIL sy ----Lillebror MÅ ha ny genser og jeg MÅ få vekk litt stoffer fra syrommet for å kunne rydde ---- Jeg MÅ sy!

Jeg er veldig fornøyd med min egen taktikk her altså. Og snodig nok så hadde jeg jo da motivasjon i bøtter og spann til å begynne på en MÅ-ting. Ingenting er bedre enn det?

Fikk tegnet mønster på genser og klippet ut en. Denne er sydd sammen, men mangler halsribb og oppleggingen nede og på armene. Ble ikke ferdig for jeg satt så lenge for å komme i gang med det.

Juni, juli og august.

har i mange år hatt en positiv klang i mine ører. Jeg tenker sommer, sol, saltvann, svette, sei, og is. Senere år har sjø og seiling også vært sentrale begreper. Lukten av solkrem og klissete hender. Store deler av vinteren savner mange av oss disse tre månedene. Jammen bra vi alltid har noe fast å se fram til. Juni, juli og august kommer like trofast hvert år, uansett størrelsen på feriepengene, uansett ferieplaner, uansett vær. Vi håper og drømmer om sol, strand og varme.

Noen år blir det fascinerende kraftig regnvær og buldrende, brakende tordenvær også. Da kan vi tenne stearinlys og en pinne eller fem i peisen, og nyte den friske sommerlufta i etterkant. Nyklippet gress og jordbær med fløte og sukker. Tulle ett teppe over skuldrene mens vi kan sitte ute til klokka blir mange. Ingen som hever et øyenbryn om man sitter ute klokka tolv en sommerkveld. Gjør det samme en kveld i november og noen hadde kanskje lurt litt.

Jeg liker årstiden vi har klart å karre oss til.

Ha en riktig god og herlig sommer, alle mine venner.

Det er noe eget med....

Nybakt brød til kveldsmat.

Lukta som sprer seg i huset, hører klokka tikke mens jeg venter på at brødet blir ferdig stekt.

Klokka ringer og jeg finner det supergode gryteklutene jeg har fått fra Anne Liv. De virker enda. Tar ut brødet. Skal prøve å være flink og vente til det er avkjølt, men jeg suller litt rundt og blir mer og mer fristet til å smake nybakt brød. Det har rukket å bli så avkjølt at jeg kan holde på brødet mens jeg skjærer, men ikke mer enn at det kommer damp når jeg setter hull på skorpa. Skjærer noen skiver og tar smør på. Smøret smelter før jeg får tenkt overbuljongterningpakkmesterassistent. Nybakt brød smaker alltid veldig supergodt. Alltid!

Gjett hva som blir kveldsmaten i kveld?

Helt nybakt brød med gryteklutene i bakgrunnen,

Annerledes dag og mange tanker.

Mange tanker om kva som skal skje eller skjer om dagen. Midt oppi dette skal vi vere kreative og skapande. Ikkje feil det, alltid.

Dette er mitt ubrente produkt kreert i dag. Oppgava er "VEKST" og her er det assosiasjonar til hender, stjerner og vikinggrav... sett frå mitt synspunkt ;-)

Tankeprosessen var innom "Reach for the stars", "Saman er me sterkare" og midt i prosessen kjem ein tanke om at det ikkje er håp, framgang, vekst, utviking og mål å hige etter når livet er slutt.

• Hender forma som "skål". Gje nokon eit dytt i ny retning, oppover.
• Stjernene som vi fanger, tek vare på, er måla vi forsøker å nå. (jada, de er runde)
• Den "åpne hekken" er tanken på båt... seiler der vind og strømmer fører men og vikinggravferd, der den avdøde blir sendt ut på havet og alt håp og framdrift siv ut i kjølevatnet av båten når livet er slutt, men heldigvis ikkje før.

Håper å kunne sette eit telys i, som ei leiestjerne.

Liten oppdatering fra gammel UFO som det er "børstet støv av" nå.

Denne løperen er snart ferdig nå. Ligget lenge som UFO eller til modning. Holder på med håndsøm på lukkekanten akkurat nå, og så skal det sys på 6 knapper. Knappene er lyseblå og funnet som en gild skatt i mammas knappebeholdning. Koselig det, synes jeg. Håper ikke det er like lenge til jeg kan vise løperen HELT ferdig som det gikk fra forrige oppdatering.

Vel, om ikke annet, så kan jeg gå inn i 2011 om en stund til med færre UFOer enn jeg gikk inn i 2010. Det er da noe å ta med seg fra dette året.

Englene må bare få igjen pusten litt..

Det er morgen, sola skinner og det er innimellom bittelitt bevegelse i trærne. Snuppå kommentere både det fine været og vinden. Om det er noe hun har planlagt lenge eller om idèen kommer der og da, det vet jeg ikke, men hun lurer på om hun kan få lov til å prøve dragen. Joda, om det blåser, så bør jo det kunne gå an. Jeg går ut for å finne ut litt om drageforholdene. Det kommer noen smååå vindpust innimellom, men ellers ganske stilt. Sier så til Snuppå at det kan bli vanskelig å fly med dragen i dag, for det blåser jo nesten ikke og dragen kan ikke fly uten vind. Svaret jeg får er som følger; "Mamma, bare vent litt, snart begynner det å blåse masse. Englene må bare få igjen pusten sin".

Hva skal en mamma si da???

Da er uke 5 nesten over for denne gang.

Uka har kommet med flere begivenheter *humre*
Tirsdag startet med at jeg ikke kunne finne CDen som jeg hadde basert timene mine på. Lette og lette. Strente opp til Toppen for å lete der. Ned igjen til Myra for å lage et alterntiv opplegg. (Har fremdeles ikke funnet CDen)
På tirsdag blåste det også godt, og på ettermiddagen kom det en del snø. Jeg hadde langdag på jobb, så det hadde rukket å snø en del før jeg skulle hjem. Det startet med at jeg ikke kom meg av flekken på parkeringsplassen. Jada, Herbert liker ikke å kjøre på løssnø. Da setter han seg fullstendig på bakbeina. Med god hjelp fra 3-4 menn fra Elektro Sør og Mona som ballast, kom jeg løs. Kom meg ut på E-39, så vidt det var, før jeg måtte bremse. Jeg hadde for stor fart etter forholdene,og snurret rundt og rett i brøytekanten i motsatt kjøreretning. Hjelp fikk jeg veldig kjapt, og en trailer trakk meg løs. Han var på vei østover, så han stod riktig vei i forhold til meg. Jeg måtte kjøre litt tilbake for å snu. Så var jeg endelig på vei østovere. Mens Herbert stod fast, ringte jeg til svigers for å høre om de kunne hente ungene i barnehagen.Jeg visste jo ikke hvor lang tid dette ville ta. Det kunne de. Derfor måtte jeg innom Eik på veien hjem. Svingte av Eikeveien, og satte meg fast. Svigerfar brøytet akkurat da, så han trakk meg løs med traktoren. Jeg skjønte godt at jeg ikke kunne komme meg hjem med bil. Så det ble avtalt at ungene skulle sove på Eik, jeg kunne sitte på med Kåre til og fra jobb neste dag og at svigerfar kunne hente ungene i barnehagen dagen etter. Da var det i grunnen bare å kle seg godt og finne sakene som jeg trengte å ha med meg hjem. Jeg skulle nemlig bli kjørt hjem, virkelig standsmessig og veldig VIP *ler* Jeg satt i snøskuffa BAK på traktoren. Hjemme var ikke gata brøytet og det var ca 50 cm snø i gårdsrommet. Herbert hadde streiket fullstending om han hadde blitt med hjem. Svigerfag brøytet gårdsrommet, mens jeg i full fart pakket ting og tang som ungene har bruk for. Anna Helene skulle på skidag, så hun måtte ha ski, staver og skisko om ikke annet. Inne var det 7 grader, ute -7.
Det ble ikke mer dramatikk heldigvis, men på fredag hadde jeg siste dag med gruppa mi. Litt trist. Så vi avsluttet siste dag med kaffe/te og kake. På mandag er det ny uke og ny gruppe. Håper neste uke blir uten så markerte hendelser som denne uka.

Ny og spennende høst..

Torsdag for en uke siden var jeg på en skole for å levere papirene mine, med tanke på å være tilkallingsvikar. Det gikk fint det. Rektor ville gjerne snakke litt med meg, og det endte visst opp med et spontant jobbintervju, for jeg gikk derfra med jobb....Snodig, rart, skummelt, frydefullt, spennende, kriblende...Det er virkelig en ny høst i vente.
Det er her jeg skal jobbe.

Det gjelder å skyve vekk

Det gjelder å skyve vekk, men ikke miste.
Det gjelder å tenke på noe annet, men ikke glemme.
Midt i dagligdagse ord, så kjælne
at pelsen har lagt seg på dem før jeg stryker den:
Godt vennskaps ord, vind- og værord,
velmente forbifartsord. Ja,
midt i alt dette skvært jordnære
dukker likevel det andre opp, det egentlige,
det alt dreier seg om, det jeg må skyve vekk,
men aldri miste.
Det eneste jeg tenker på
Når jeg må tenke på noe annet.


Skrevet av Kolbein Falkeid, "En annen sol"


Synes dette var så talende... Gode ord.

Mål!

Da er julen over, og vi står på terskelen til et nytt år. Planer og idèer ligger linet opp og klar, så spørs det om de er gjennomførbare for meg.
-Tørke støv av sykkelen OG bruke den.
-Bli flinkere til å gi ros.
-Bli flinkere til å rydde litt etterhvert i stedet for skippertak.
-Sy julestrømper.
-Sy ferdig en påbegynt bukse.
-Sy ferdig et par påbegynte løpere.
-Bli ferdig med flere UFOer (UFerdige Objekter)Det var mål for 2008 også.

Dette er IKKE nyttårsforsetter, bare noen mål!

Liten dialog.

På vei hjem fra barnehagen, stoppet vi ved butikken og jeg gikk inn for å kjøpe kjøttpølser til middag. Med meg ut har jeg også en 200g sjokoladeplate.
-Mamma, hva er det?
*Sjokolade
-Hvem e det sin?
*Mamma sin (siden det ikke er så lenge til middag tross alt.)
- Hvor e min og Ole Willy sin da?
* Har ikke kjøpt det, for vi kan jo dele denne.

...tenker litt

-Mamma, vet du hva som skjer hvis du spiser den opp? (alvorlig i stemmen og rynker pannen og brynene sammen)
*Nei?
-Da blir det ingenting igjen til meg.


Sant nok det. Men jeg lovet at jeg skulle ikke spise opp alt alene...

Sliten søndag.

I dag er det en sliten søndag. Mamma har vondt i halsen og hodet, og det virker ikke som om det finnes aktivitet inni der heller (hodet). Pappa er i Lillesand. Han har seilt regatta der i går, så mamma er alene med de to yngste.
For å prøve å få hodet litt på plass, tusler mamma ut på badet for å finne en paracet. Anna Helene ser dette, og spør "Hva er det, mamma?" Det er paracet, svarer jeg. Med nesen og øyenbryn rynket kommer det; "Æsj, paracet i munnen. Øøhh."
Paracet skal nemlig i rumpa. Det er mye rart i verden man skal oppdage ja...

En UFO mindre på syrommet...igjen :)

Har et mål om å få 4 UFOer ferdig før jeg begynner på et nytt prosjekt (syprosjekt altså) Nå er det bare 3 igjen. En er ferdig. Hurra






På torsdag skal jeg ha første dag på jobb, etter over 1 1/2 år borte. Spennende på en måte. Et søtt lite vikariat, med 1 dag i uka, 5 timer. Passer å starte litt forsiktig. I hvertfall oppi midt hodet som ikke var mentalt forberedt på å jobbe heelt ennå...

15. juli. Midtveis i måneden.

Hva har jeg fåt gjort i dag? Lite egentlig. Satt på en vask, hatt begge ungene med på handel, gimpet litt, broderer på navn (med maskin) på hånklærne vi skal ha med på ferien. Tenkte det kanskje var lurt.

Her er det det nest siste broderiet som er underveis. Det er to broderi på hvert håndkle.
1: Team Zephyr, som jo er båtnavnet.Eller båten heter jo bare Zephyr da... menmen.
2: Navn på familiemedlemmet som eier håndkledet.
Jeg har også et mål om å gjøre ferdig en sy-UFO når ungene er i seng.

Anna Helene fikk ha med seg sykkelen når vi var og handlet. Det er litt mye bakker her, til ei som bare skal bremse med skoene. Utrolig greit, egentlig. Hun blir liksom ikke like lei da. Deilig!

Ellers... ja så håper jeg det blir en natt med god søvn for alle tre. Det trengs, tror jeg. Og i morgen kommer Oddvar hjem, så da er det vel bare planlegging av pakking OG pakking som gjenstår før vi går fra kai.